avbetale

Norwegian Bokmål

Etymology

av +‎ betale, first part av (“of, from, by, off”), from Old Norse af (“of, from, off, by”), from Proto-Germanic *ab (“away from”), from Proto-Indo-European *h₂epó (“off, away”). Last part betale (“pay, purchase”), from Middle Low German betalen.

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈɑːʋbɛtɑːlə/

• Audio

  (file)

• Rhymes: -ɑːlə
• Hyphenation: av‧be‧ta‧le

Verb

avbetale (imperative avbetal, present tense avbetaler, passive avbetales, simple past avbetalte, past participle avbetalt, present participle avbetalende, verbal noun avbetaling)

1. (nautical, transitive) to give a (financial) settlement or salary; pay off

   avbetale mannskapet

   pay off the crew

2. (transitive) to pay interest and installments (on a sum you owe)

   avbetale på et lån

   pay off a loan

   • 1879, Henrik Ibsen, Et dukkehjem, page 37:

     hvormeget har du nu på den vis kunnet afbetale?

     how much have you been able to pay off in this way?

   • 1954, Agnar Mykle, Lasso rundt fru Luna, page 425:

     hvis han ikke avbetaler noe kontant, vil den nye vekselens beløp øke fra gang til gang, med renter og omkostninger

     if he does not pay anything in cash, the amount of the new bill will increase from time to time, with interest and costs

   • 1990, Finn Benestad, Dag Schjelderup-Ebbe, Johan Svendsen, page 183:

     hver måned [var gasjen] blitt brukt til å avbetale gjeld hos en rekke långivere

     each month had been used to pay off debts with a number of lenders

References

• “avbetale” in The Bokmål Dictionary.
• “avbetale” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).