From Old Norse hverfa, from Proto-Germanic *hwerbaną.
hværva
present | past | ||||
---|---|---|---|---|---|
infinitive | hværva | — | |||
participle | hværvandi, hværvande | hurvin | |||
active voice | indicative | subjunctive | imperative | indicative | subjunctive |
iæk | hværver | hværvi, hværve | — | hvarf | hurvi, hurve |
þū | hværver | hværvi, hværve | hværf | hvarft | hurvi, hurve |
han | hværver | hværvi, hværve | — | hvarf | hurvi, hurve |
vīr | hværvum, hværvom | hværvum, hværvom | hværvum, hværvom | hurvum, hurvom | hurvum, hurvom |
īr | hværvin | hværvin | hværvin | hurvin | hurvin |
þēr | hværva | hværvin | — | hurvu, hurvo | hurvin |
mediopassive voice | indicative | subjunctive | imperative | indicative | subjunctive |
iæk | — | — | — | — | — |
þū | — | — | — | — | — |
han | — | — | — | — | — |
vīr | — | — | — | — | — |
īr | — | — | — | — | — |
þēr | — | — | — | — | — |