From løgfrøði (“law, jurisprudence”) + -ingur (“-ist, -ian, -er”).
løgfrøðingur m (genitive singular løgfrøðings, plural løgfrøðingar)
m6 | singular | plural | ||
---|---|---|---|---|
indefinite | definite | indefinite | definite | |
nominative | løgfrøðingur | løgfrøðingurin | løgfrøðingar | løgfrøðingarnir |
accusative | løgfrøðing | løgfrøðingin | løgfrøðingar | løgfrøðingarnar |
dative | løgfrøðingi | løgfrøðinginum | løgfrøðingum | løgfrøðingunum |
genitive | løgfrøðings | løgfrøðingsins | løgfrøðinga | løgfrøðinganna |