Brukerdiskusjon:Wikijens

... så er det ikke så farlig om de ikke er i riktig rekkefølge, tror jeg. De oppdateres senere av botter, riktignok ikke så raskt som det kan gjøres på Wikipedia, men likevel. Tror også de legger til iw-lenker selv om vi ikke har lagt til noen, men jeg er litt usikker på hvordan dette fungerer. Mewasul 17. okt 2008 kl. 23:03 (CEST)

Ja, IW-lenker paa Wiktionary er veldig enkelt og greit ... naa og da kjoeres det en bot som sjekker opp mot alle andre Wiktionaries oppfoeringer og legger iw til alle Wiktionaries som har en oppfoering med samme stavemaate. --EivindJ 20. okt 2008 kl. 06:54 (CEST)

Heisann, se på Mal:emnekategori, Mal:emnekategori-språk og Wiktionary:Hvordan bruke Wiktionary. Tror du noe av det kan være nyttig på noen måte? Mewasul 12. nov 2008 kl. 23:14 (CET)

Hei. Det virker supert. Blir mye klarere naa. Wikijens 13. nov 2008 kl. 18:05 (CET)

Heisann, jeg opprettet malen oversettelse-én/ett/ein/eitt, men er usikker på hvordan det er på gresk. Kan du se på det? Mewasul 14. nov 2008 kl. 10:50 (CET)

Hei. Er det meningen man skal sette denne malen inn under de norske sidene én/ett/ein/eitt? Jeg vet ikke hvordan dette best kan gjoeres. Jeg har noen generelle spoersmaal om hvordan vi skal sette opp forskjellige boeyningsformer her. Saa vidt jeg har forstaatt skal i prinsippet alle boeyningsformer ha eget oppslag? Men er det kun "hovedoppslagsordet" som skal ha etymologi, oversettelser osv.? For aa ta verb som eksempel, hvor vi har flest varianter paa norsk. Skal baade ha, har, hadde, hatt fylles ut med oversettelser, og evt til mest passende form paa andre spraak? Altsaa f.eks henholdsvis haben, habe, hatte, gehabt paa tysk? Eller skal kun "hovedformen" (infinitiv for verb) ha dette, mens de andre kun henviser dit? Altsaa under hadde kun noe saant som "Preteritum av verbet ha" og ikke oversettelser, etymologi osv. Jeg tror det siste er det beste. I saa fall mener jeg din oversettelsesmal egentlig kun behoever aa staa under én og ein, mens det under ett og eitt kun staar "neutrum av tallordet én" e.l. Dette var det generelle :-) Angaaende det konkrete greske du spoer om, ville jeg ha brukt ένας (maskulinum, nominativ), da dette er oppslagsformen for adjektiver og andre ord som boeyes i kjoenn og kasus. Du skriver "Det er vel bare germanske/skandinaviske språk som skiller disse på samme måte som norsk, så kanskje det er bedre å merke med m, f eller n hvor det er aktuelt?". Jeg er ikke helt sikker paa hva du sikter til. Mener du forskjellen paa artikelen "et" og tallordet "ett" osv.? Hvis det er dette du mener, eksisterer det et lignende skille i hunkjoenn paa gresk mellom μία (mia, to stavelser og trykk paa i) og μια (mja, egentlig kun en stavelse med trykk paa a), hvor den foerste er sterkere betont (svarende til én/ett, altsaa tallet betones), mens den andre bare er artikkel. Haaper jeg svarte paa det du spurte om, ellers bare spoer igjen :-) Wikijens 14. nov 2008 kl. 16:48 (CET)

Meningen med malen var å sette den under disse ordene (én, ett, ein, eitt), ja. Å merke med kjønn mente jeg var aktuelt dersom andre språk har lignende skiller som på norsk, ut fra kjønn, men disse er ikke nødvendigvis identiske. (Husk godt på at jeg snakker om tallord – artikler er noe helt annet, og det blir nok enda mer avansert.) Å skrive ett og eitt som bøyningsformer var litt nytt for meg, men det kan godt være det kan gjøres slik ... jeg vet ikke. Jeg trodde slikt skulle skrives som egne oppslag.

Klare bøyningsformer, som verbformer, flertall, etc. skal (etter min mening) skrives på enkel måte, slik du skriver over, mens hovedoppslaget skal være noe større.

Og så, om forslaget ditt: er ikke ένας en artikkel? Det jeg lurte på, var om jeg hadde ført opp tallordet riktig. :) Mewasul 14. nov 2008 kl. 18:00 (CET)

Så jeg tok feil. Men jeg har gjort endring i oversettelsesmalen &ndahs; blir det riktig nå? Mewasul 14. nov 2008 kl. 18:04 (CET)

Jeg skjoente ikke helt endringen. Naa staar det to ganger ένα. ένας og ένα er begge baade artikkel og tallord (som paa de fleste spraak jeg kjenner til, med unntak av engelsk a og one, er artikkel og tallet 1 det samme, bortsett fra at man betoner det sterkere naar man mener tallet, jf. norsk en-én og et-ett). ένας er hankjoenn og ένα er intetkjoenn (jeg holder kasus utenfor). Spoersmaalet er om vi skal bruke hankjoennsformen eller intetkjoennsformen i oversettelsen. For adjektiver ville jeg helt klart velge hankjoenn, akkurat som jeg for et norsk verb ville velge infinitiv og for et norsk substantiv ubestemt form entall osv. Med tallord er jeg litt mere usikker, da det er intetkjoenn som brukes som rent telleord, altsaa hvis tallet ikke staar til et bestemt substantiv. Evt. kan vi bruke alle kjoenn i oversettelsen. Det ville i saa fall bli: ένας μία ένα. Kanskje det er det greieste. Hvordan gjoer de det paa andre wiktionarys?

Ein liten digresjon: ei er talord på same vis som ein og eitt i fylgje både nynorsk- og bokmålsordboka. Vi kan seie slikt som : Får eg to kaker - nei du får berre ei. Eg held med med i at det er nok å sette omsetjingar og slikt under hankjønsforma og la dei andre peike til denne. Ninni 14. nov 2008 kl. 19:28 (CET)

Jeg prøvde å lete etter kilder/referanser rundt én og en i går, men fant lite. Det virker imidlertid som om både én og en er tillatte former av tallet (1), altså som tallord. På samme måte tror jeg éi og ei kan brukes om hunkjønnsord. Jeg synes vi bør bruke alle former – både som hovedoppslagsord og som ord man refererer til som oversettelse – men om det blir tungvint, kan jeg godt bøye meg for det. Eventuelt kan vi sette ett hovedoppslag pr. språk (hvis det ikke blir veldig naturlig med noe annet) og referere til alle fra oversettelsene. Husk at dersom vi velger denne løsningen, må vi referere til disse formene fra det vi velger som hovedoppslag. (Spørsmål: Skal vi ha en grammatikkdel, enten på denne siden, eller på egen tilleggsside, hvor vi forklarer ting rundt dette? Det er jo ganske vanlig med grammatikktillegg i ordbøker.) Og jeg antar dette kan overføres til artikler i tillegg til tallord? Mewasul 15. nov 2008 kl. 12:02 (CET)

Jeg syns det er en god ide med et slikt grammatikktillegg. En side som forklarer prinsippene er mer nyttig enn å gjenta mønstrene på hvert enkeltord.

Når det gjelder denne en-ei-et-oversettelsesmalen, så har du et lite problem: Det ser rart ut å oversette norsk ett til dansk en, så hvis du skal ha oversettelser på alle tre sider, så må du ha spesifike oversettelser for hvert kjønn (når resultat-språket er kjønna). Så uansett om du dokumenterer hvert ord for seg, eller bare peker til en fellesside for en, så skjærer det seg med fellesmal. Bersven 21. nov 2008 kl. 18:51 (CET)

Ja, jeg tror det greieste er at oversettelsene kun peker til hovedoppslagsord (og ogsaa kun fra hovedoppslagsord). Spoersmaalet er da hva vi skal regne som hovedoppslagsord for tall. Jeg tenkte ogsaa aa lage en alternativ mal til Mal:1-10 gresk, som i stedet lister alle tall loddrett med kolonner etter kjoenn. Noe saant som 1-20, 21, 30, 40 osv til 100, 200, 300 osv, altsaa hva man behoever for aa kunne utlede alle andre tall. Hvis jeg faar laget den kan den sikkert overfoeres til andre spraak. Wikijens 21. nov 2008 kl. 19:50 (CET)

1) Oversettelsesmalen er vel fremdeles hensiktsmessig mht. én/ein? Så vi kan beholde den på disse sidene, men fjerne den på de andre (men kanskje beholde eksempler og merknader og sånne ting?), og bare henvise til hovedoppslagene.

2) Bare lag mal tilpasset gresk! :) Den vanlige 1-10 malen er mer tilpasset språk hvor (alle) tallord ikke bøyes i kjønn, jeg visste ikke engang at det var slik (1-tallet er et unntak). Fint om malene for 1-10, 10-100 og 100-1000 skilles fra hverandre, det kan bli store maler om vi har all infomasjonen på én side.

3) I hvilket rom skal vi legge eventuell navnedel? Jeg har ikke tid til å lage noe slikt nå (=de neste ukene), men kan gjerne se på det, om noen andre gjør det. Mewasul (uinnlogget) 22. nov 2008 kl. 17:12 (CET)

Grammatikktillegg opprettes som «Tillegg:Whatever» der Whatever vanligvis tar formen «Ordklasse i språk» (men man står selvsagt fritt til å gjøre nøyaktig som man vil). (Tillegg:Pronomen i fransk, Tillegg:Eigeform i norsk, Tillegg:Adjektiv i norsk) V85 22. mai 2009 kl. 12:06 (CEST)Svar

Kan du forklare litt mer utdypende hvorfor denne bør slettes? (Ikke fordi jeg ikke tror på deg, men fordi jeg ikke kan gresk.) V85 28. apr 2009 kl. 17:46 (CEST)

Det betyr omtrent "som tilhører", og jeg tipper det er kommet med i forbindelse med at noen har kopiert en liste fra engelsk "of" eller fransk "de" (der hvor det brukes for å markere et slags genitivforhold). Hvis du ser under oppslaget av er det en lang rotete liste hvor blant annet svensk "till" står. Jeg mener den greske frasen er unaturlig å ha som et eget oppslag. Det blir omtrent som om vi skulle ha et oppslag på norsk som hører til eller som er en del av e.l. fordi dette er brukt som forklaring av engelsk of i en bestemt sammenheng. Mvh. Wikijens 28. apr 2009 kl. 18:04 (CEST)

Greit, da har jeg slettet den, og ryddet opp litt i artikkelen «av», men det er kanskje litt igjen å rydde? Keep up the good work! V85 28. apr 2009 kl. 18:18 (CEST)

Ja, det er mye å rydde under av. Jeg vurderte å ta fatt på det, men de fleste språkene er uforståelige for meg, så vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg tror kanskje det beste ville være å slette alle oversettelsene og begynne forfra. Kanskje sette opp oversettelser ut fra forskjellig bruksområder på norsk (med eksempelsetninger). Preposisjoner er jo nesten umulig å oversette 1 til 1 til andre språk. Wikijens 28. apr 2009 kl. 18:23 (CEST)

Det har du forsåvidt rett i. Det var til å begynne med det jeg trodde var grunnen til at det var så mange «oversettelse» overskrifter, inntil jeg fant ut at det var en dårlig innlagt mal. Det er en god del rydding å gjøre her på no:wikt, bl.a. er det mange artikler som bruker den utdaterte overskriften «Forklaring», som jeg for tiden jobber litt med å fjerne. Og dette er bare en kosmetisk endring, som ikke ser på innholdet i det hele tatt. V85 28. apr 2009 kl. 18:38 (CEST)

Når det gjelder denne malen: parameter to er språket ordet har blitt tatt til, dvs. f.eks. slik: {{opphav|gresk|fr}} for et ord på fransk (fr), som stammer fra gresk. Som vanlig er untaket norsk, der man ikke trenger å legge inn språkkoden. Se endringen min etter din på hebdomadaire. (Jeg skal svare på spørsmålet ditt om gammel-/nygresk litt senere idag, etter å ha fundert litt på det. ;-) V85 22. mai 2009 kl. 11:55 (CEST)Svar

Ok. Takk for den oppklaringen. Bør man skrive språket helt ut i første parameter eller holder det med språkkode? Har du forresten tilgang til en god fremmedordbok? Jeg synes ordet synaløyfe virker merkelig, altså at gresk οι skulle bli norsk øy. Ville tro det ble enkel ø, men skal ikke si noe sikkert. Jeg håper det etterhvert blir litt fart på dette prosjektet, det burde jo egentlig gå mye fortere å få bygd opp en brukbar base på wiktionary enn på wikipedia. Jeg vil gjerne bidra her, men er litt avventende, da jeg fortsatt er litt usikker på hvilket oppsett vi skal ha og hvilke maler, kategorier osv, kan tenke meg at det gjelder andre også. Altså veldig bra at noen (du?) leder an i å få bygget opp en slags struktur og jeg vil tro det plutselig vil gå veldig fort med å få flere oppslag, når grunnstrukturen er skikkelig på plass. Wikijens 22. mai 2009 kl. 19:03 (CEST)Svar

Jeg tok en rask test, og, nei, du må skrive ut parameter 1 navnet helt, og ikke bare en ISO-kode.

Wiktionary er fremdeles i startfasen, selv om vi begynner å få en del oppføringer. Det er mye godt arbeid som har blitt gjort tidligere, men etterhvert har vi blitt litt mer avanserte med maler, og eksisterende artikler har ikke blitt oppdatert.

Det er klart, man skulle gjerne trodd at det var lett å få Wiktionary til å vokse, men et av problemene er at det er nokså kjedelig å skrive nye oppføringer (det er mange dalleting, i tillegg til bare definisjon) som også må skrives inn. I tillegg er det tidvis vanskelig å skrive definisjoner: Hva er en dame? Hvordan definerer du hvorfor? etc?

Har du forslag til hvordan ting bør gjøres, så er det bare å komme med dem, så det bra til slutt. V85 22. mai 2009 kl. 19:42 (CEST)Svar

Du kan bruke malen {{etyl}} for språkkoder: {{etyl|el|fr}}. Mewasul 24. mai 2009 kl. 22:36 (CEST)Svar

Når det gjelder synaløyfe, har jeg dessverre ikke noe godt svar: Jeg har sjekket de ordlistene som ligger på nett, men de har ingen oppføring for synaløyfe. Det er heller ingen kilder oppgitt for Wikipedia artikkelen, og interwiki-lenkene der hjelper jo ikke så mye heller. De fleste andre språk, ser ut til å ha en e-lyd istedenfor en øy. Jeg har ingen fremmedordbok nå, men skal prøve å huske det i fremtiden. V85 25. mai 2009 kl. 15:17 (CEST)Svar

Ja, kan tenke meg at engelsk, fransk osv. har en e-lyd for gresk οι (jf. economy, homeopathy osv, mens norsk tilsvarende har en ø-lyd, mens varianten øy er ny for meg. Wikijens 25. mai 2009 kl. 15:44 (CEST)Svar

Meningen med å endre denne malen, var å ikke bruke standard malnavn for «infl-maler» til en annen mal. Malen som nå heter {{de-sub-bøyning}} ble laget før vi innførte systemet med infl.

Jeg vet ikke helt hva som bør gjøres med {{de-sub-bøyning}}, mulig vi bør droppe den helt, og heller oversette malen en:Template:de-sub fra engelsk wiktionary. Hva synes du? Mewasul 13. jun 2009 kl. 15:27 (CEST)

Hei. Skjoenner ikke helt hvordan det henger sammen. Er problemet malnavnet eller hvordan den er oppbygs? Er det mulig aa legge inn informasjonen som {{de-sub-bøyning}} inneholder (boeyningsskjema) i {{de-sub}}? Har ikke noen formening om hvilken som boer brukes. Har ikke helt styr paa systemet med infl-maler og andre maler, men saa vidt jeg har forstaatt dreier det seg om at de spesifikke spraakmalene skal bruke infl som grunnmal for aa faa et helhetlig system? Dette virker fornuftig paa meg. Hverken {{de-sub-bøyning}} eller {{de-sub}} brukes veldig mye (30 artikler?) saa skulle ikke vaere noe stort problem aa endre. Wikijens 13. jun 2009 kl. 15:39 (CEST)

Jeg synes bøyningsmalen ikke burde stå til høyre: Den burde være midtstilt, og settes under en overskrift «bøyning» som for alle andre bøyninger. Som vi ser, er det en nokså lang mal, så den tar mye plass, og dersom alle slike maler stod til høyre, så ender de i det hele tatt med å ta opp mye plass til høyre, og kan ende opp med å skyve hverandre for langt ned.

Nå kan jeg ikke så mye tysk, men jeg klarer å se at selv om tysk har fire kasus, er det svært få forskjellige former (forskjellen ligger i artikkelen). Man kunne da ha lagt inn bøyningen i oppslagslinjen, slik det gjøres bl.a. for engelske substantiver. Det er ikke noe problem å få til det. V85 14. jun 2009 kl. 22:15 (CEST)

Jeg synes boeyningsmal for tyske substantiver er grei, selv om det er faa boeyde former. Endel norske substantiver har maler av typen {{Sub-alle-sombever}}. Er dette ogsaa maler som boer byttes med infl-maler? Har fortsatt ikke helt forstaatt hvor problemet ligger. Er det ikke mulig aa kombinere infl-mal med en slags boeyningsmal eller boer dette vaere separat? Jeg har sett at endel ord har et boeyningsskjema som kan klappes ut (f. eks. choisir). Er dette en mulighet og er det i tilfelle en separat mal, altsaa ikke infl-malen? I tillegg lurer jeg paa om varianten som er brukt paa norsk, med et eksempelord (f. eks bever) er noe vi vil bruke. Jeg synes det virker ganske smart. Jeg kunne tenke meg aa sette opp boeyningsskjemaer for greske substantiver, og da ville det letteste vaere aa bruke eksempelord med forskjellige deklinasjonsparadigmer. Wikijens 16. jun 2009 kl. 10:30 (CEST)

Generelt sett jobber vi (tror jeg) med to ulike typer maler, som begge kan angi bøyning, på hver sin måte:

• Infl-maler, som angir informasjon og eventuelt bøyning i parentes like etter oppslagsordet. Denne brukes når det er få former, f.eks. flertall av engelske substantiv.
• Tabeller, som angir mer kompliserte bøyninger, som vi gjerne har på norsk. Disse plasseres under egen overskrift (Bøyning / tilsvarende på nynorsk / Grammatikk), og har da ikke infl (som er oppslagsordet). Det jeg opprinnelig lurte på, var hva som er best for substantiv i tysk. Mewasul 16. jun 2009 kl. 10:46 (CEST)

For hvert språk/ordklasse bør vi altså finne ut hva som er hensiktsmessig, og så jobbe med et helhetlig oppsett ut ifra det.

Ok. Jeg stemmer da for boeyningsmal for tyske substantiver (inkl artikkel), men disse kan gjerne vaere av typen som kan klappes inn/ut. Wikijens 16. jun 2009 kl. 11:02 (CEST)

Er det da lurest å ha mal der man må angi spesielle bøyningsformer, eller er det lurest å alltid måtte angi alle former? Artiklene kan komme frem ut fra kjønnet, så det slipper man uansett å angi mange ganger. Mewasul 16. jun 2009 kl. 11:23 (CEST)

De fleste artikler for grunnord har to maler: en infl-mal (på oppslagslinjen) som kategoriserer ordet, og en mal som viser bøyningen. Noen untak er maler som mal:en-sub som på oppslagslinjen også angir flertallsformen, ettersom engelske substantiver ikke mer enn i entall flertall. En mal som mal:fr-sub er vensentlig mer kompleks, men angir også hele bøyningen på oppslagslinjen. Ser man på et fransk verb som choisir, så ser man at det ville vært umulig å angi hele bøyningen på oppslagslinjen. Det også fordelaktig å ha kollapsfunksjon, ettersom hele oppsettet ellers ville tatt nokså stor plass, hvis man ikke er interessert i det.

Norske substantiver, kanskje de som er nærmest beslektet med tyske sbstantiver, har to maler, ingen med kollapsfunksjon. Den første på oppslagslinjen, som gjengir ordet og viser ordets kjønn, og den andre angir bøyningen (men kollapses som oftest ikke, avhengig av hvilken mal som brukes). Norsk bøyning kan være nokså kompleks, se f.eks. alter, å oppgi hele denne bøyningen på oppslagslinjen vært veldig rotete, enten fordi det førte til veldig mange former på oppslagslinjen, eller fordi det ville ført til en haug med kryptiske forkortelser. For alter kunne det vært fordelaktig å hatt en kollapsfunksjon.

Det er en rekke maler for norske substantiver, de jeg bruker mest er de som heter Sub-alle-somXXX, der XXX er et eksempelord. Dette er et greit system, og jeg tror det med fordel kan brukes for andre språk. Man kan, dog, fundere litt på hvordan språk vanligvis kategoriserer sin grammatikk. De fleste romanske språk kategoriserer sine verb etter endelsen: -ir, -er, -ar, -re etc. og dette er også det som brukes i de tilsvarende malene her hos oss. Hvis det er et system som er godt kjent for gresk, kan dette brukes, ellers kan man bruke eksempelord; det er opp til den som lager disse malene. For tyske substantiver kunne jeg tenke meg en mal lik den for norske substantiver, uten kollapsfunksjon: Malen går over tre linjer: Den første er en overskriftslinje med de fire kasusene, den andre linjen viser entallsformen i de fire kasusene, og den tredje linjen viser flertallsformen i de fire kasusene. (Utseendemessig lik, f.eks. {{Sub-alle-somdronning}}. V85 16. jun 2009 kl. 11:49 (CEST)

{{Sub-alle-somdronning}} virker grei som utgangspunkt for tyske subsantiver, bortsett fra at jeg tror det er bedre å ha de fire kasus loddrett og entall-flertall vannrett (hvilket vel egentlig er slik {{de-sub-bøyning}} er satt opp). Spørsmål nr. 2 er om det kun skal være een mal, som tilpasses med parametre, eller flere maler for forskjellige bøyninger av typen {{Sub-alle-somdronning}}, {{Sub-alle-sombever}} osv. For tysk virker det som om det er greit med een mal som tilpasses, mens for greske substantiver, tror jeg det greieste er flere maler. For greske verb, tror jeg man kan bruke et system lignende romanske språk basert på endelser eller eksempelord. Et spørsmål i den forbindelse: Er det mulig for en mal å automatisk foreta trykkforskyvning, eller blir man nødt til å angi som parameter stammen med forskjøvet trykk (eks: kan det la seg gjøre for en mal å danne formen ανθρώπου ut fra stammen άνθρωπ... eller er man nødt til å angi som et parameter ανθρώπ?) Tror vel nesten ikke det er mulig, med mindre man kan bruke utregninger basert på tegnkoder. Wikijens 16. jun 2009 kl. 16:15 (CEST)

Gresk vet jeg ikke så mye om (men om du sier akkurat hvordan de skal være, burde det gå fint), men tysk kan jeg gjerne sette opp mal for … men er {{de-sub-bøyning}} grei å bruke, eller kan den videreutvikles (hva bør rettes på?), eller bør vi sette opp ny? Ang. forskjøvet trykk tror jeg ikke det går å implementere det automatisk. Mewasul 16. jun 2009 kl. 16:54 (CEST)

Jeg synes {{de-sub-bøyning}} virker grei. Den kan evt tilpasses utseendemessig til andre bøyningstabeller. Hvis det er ting som er upraktisk eller bør endres, merker vi det vel etterhvert som malen brukes. To småting som kanskje kan endres:

1. dativ flertall2 burde automatisk benytte flertall2, hvis dativ flertall2 ikke er definert (jf. Thema hvor {{de-sub-bøyning|n|genitiv=Themas|flertall=Themen|flertall2=Themata|dativ flertall2=Themata}} gir:

mens {{de-sub-bøyning|n|genitiv=Themas|flertall=Themen|flertall2=Themata}} gir:

Det burde holde å skrive sistenevnte for å få førstnevnte tabell. (Håper du forstår hva jeg mener til tross for klossete forklaring).

2. Det ville se penere ut om dativ og genitiv-variantene med og uten e var satt om med parentes. (Sammenlign Stein med tysk de:Stein) Problemet her, vil jo være at vi vanskelig kan lenke til begge variantene. Vi må i tilfelle velge en variant det lenkes til, eller muligens gjøre (e)en til en lenke til -e/-es-varianten, mens resten av ordet lenker til den andre varianten. Hva synes du? Wikijens 16. jun 2009 kl. 17:16 (CEST)

Svaret er ja: Begge deler burde gå an å få til: Markering av trykkendring for gresk (vanskelig, men mulig), men du må da oppgi et svært godt oppsett av bøyningsmønstre, altså, hvor i ordene er det disse apostrofene befinner seg: Det kan da tenkes at ord på 4 og 5 stavelser må ha helt forskjellige maler, dersom trykket flyttet seg ulikt for forskjellige verb. Det er lettere dersom det er snakk om aksenter som befinner seg på gitte bokstaver på visse plasser som for verb som espérer, acheter og placer.

For tyske substantiver, ser det ut som vi er fornøyde med å flytte malen til venstre og under en ====Grammatikk==== overskrift. V85 16. jun 2009 kl. 18:20 (CEST)

For greske sustantiver vil det ofte dreie seg om at trykket flyttes fra tredjesiste stavelse til nestsiste (og noen ganger til siste. Trykket vil aldri være lengre fremme enn tredjesiste stavelse. For verb vil det dreie seg om at trykket skifter fra nest siste til tredje siste eller fra siste til tredje siste, men her vil det ofte være andre komplikasjoner, saa nok like greit at alle stammer legges inn i hver artikkel. For substantiver ville det imidlertid være veldig praktisk om en mal kunne utføre trykkforskyvninger automatisk. Har du et eksempel på en mal som utfører noe slikt? Da kunne jeg prøve meg litt frem for å se om det kan la seg gjøre. Wikijens 16. jun 2009 kl. 18:35 (CEST)

Jeg har laget denne malen: {{som forskyver trykk}}, den tar tre parameter. Man må da dele opp stammen (endelser kan også legges til), etter hvor man vil ha den trykkgivende aksenten.

Ser det greit ut? V85 16. jun 2009 kl. 18:46 (CEST)

Litt mer testing må gjerne til; det var kanskje vanskeligere enn antatt. V85 16. jun 2009 kl. 18:48 (CEST)

{{Bruker:Wikijens/anthropos||α|νθρ|ω|π}} gir:

{{som forskyver trykk|α|νθρω|πος}} gir:

Det er klart at din mal fungerer bedre enn min ettersom den er laget spesifikt for det du vil at den skal gjøre, mens min er en tullemal, basert på latinsk skrift. Men, som du ser, det er fullt mulig å lage en mal som forflytter trykket, bare du deler ordet opp. Jeg tror det er dette som må til for å få til det du ber om. For verb vil det bli tilsvarende. Du må bare holde tungen 100% rett i munen for å få det il. ;-) V85 16. jun 2009 kl. 19:08 (CEST)

{{Bruker:Wikijens/anthropos2|α|νθρω|π}} gir:

Hei. Jeg skjoente at din var en tullemal, saa det var ikke fordi jeg trodde den skulle virke jeg testet den, men for aa se logikken bak den. Naa har jeg opprettet en ny mal basert paa din: {{Bruker:Wikijens/anthropos2}}. Trenger bare tre parametre og ser ut til aa fungere straalende. Skal teste litt med andre bokstaver. Er det sikkert at disse aksentene gir samme tegnverdi som de "normale" og at lenker osv. vil fungere normalt? Wikijens 16. jun 2009 kl. 19:17 (CEST)

Jeg har foretatt en liten endring. Det er ingen garanti for noenting som helst, jeg skal prøve å opprette en artikkel nå fra en lenke, så kan du prøve å se om du finner dem ved å skrive det inn på ordentlig. ;-D V85 16. jun 2009 kl. 19:25 (CEST)

?

Bare så det er sagt så oppgir de to malene dine forskjellig bøyning av anthropos... ;-) V85 16. jun 2009 kl. 23:51 (CEST)

Bra observert. Har rettet naa :-) Wikijens 18. jun 2009 kl. 12:14 (CEST)

(for å skille ut fra diskusjonen over)

Jeg har nå endret Mal:de-sub-bøyning så den kan fungere som ønskelig (selv om det kan være feil). Imidlertid ligger det allerede en infl-mal med bøyningsalternativer klar på Mal:de-sub/kladd (jeg var ikke klar over denne), se bruk på f.eks. Uhr, Spaß ... vi kan godt vurdere enda en gang hvilken vi helst vil ha. Jeg kan legge igjen beskjed hos Eivind, som har laget malen, også, hvis han vil se på det. Mewasul 16. jun 2009 kl. 20:34 (CEST)

Tja, ikke vet jeg. Kladden er en oversettelse og forbedring av det engelske malverket, og fungerer i mine øyne, men jeg har lite kunnskap til tysk (strøyk nylig tysk muntlig med glans), så jeg skal ikke uttale meg for sterkt. Kladd-malen gir kanskje ikke nok informasjon? EivindJ 22. jun 2009 kl. 11:12 (CEST)

Tror den gir nok informasjon, men synes fortsatt en (diskret) tabell gir samme informasjon tydeligere, altså hvis man ikke kan mye tysk, er det ikke opplagt at f. eks akkusativ av Stein skal være samme som nominativ eller at dativ flertall skal være Steinen. M.a.o.: Parenteser som angir genitiv og flertall er nok i en typisk vanlig ordbok, hvor det forutsettes at man har nok tyskkunnskap til å kunne slutte andre former ut fra dette, mens for noen uten særlig forkunnskaper, er det like greit å få alle former servert i en tabell. Vi har jo ikke samme plassbegrensninger som en vanlig ordbok, og kan godt være rausere med hva vi oppgir (synes jeg). Derimot burde vi kanskje klare å forbedre tabellmalen slik at man ikke behøver å oppgi f. eks. dativ flertall som parameter i artiklene, men at malen istedet legger til en -n selv, der det trengs? Wikijens 22. jun 2009 kl. 15:08 (CEST)

Du oppdaterer sider ved å legge til &action=purge til urlen på siden du vil oppdatere. Så forsvinner røde lenker. Mewasul 16. jun 2009 kl. 20:40 (CEST)

Beklager, sjekket det selv, og det fungerte ikke. Så da vet jeg ikke feilen (tenkte på ανθρώπους). :S Mewasul 16. jun 2009 kl. 20:43 (CEST)

Proevde aa lage lenker i malen Bruker:Wikijens/anthropos. Her blir lenkene blaa (se ovenfor). Altsaa ligger problemet med Bruker:Wikijens/anthropos2 nok i hvordan den tolker aksenttegnet. Jeg saa V85 endret frem og tilbake mellom greske og latinske aksenttegn, sannsynligvis ligger problemet her. Wikijens 16. jun 2009 kl. 22:54 (CEST)

Jeg fant ut at gresk tonos og akutt aksent faktisk er det samme tegnet i unicode, så det er ikke selve tegnet det går på; det må være kodingen: Det at aksenten er et fast element som legges oppå et parameter blir for vanskelig for MediaWiki-programvaren å tolke. Har jeg noen god løsning på problemet? Nei. Man får da velge: en enkel mal, eller en mer komplisert mal med lenker. Jeg tror vel da at det greiste blir en enkel mal uten lenker, men up to you. V85 16. jun 2009 kl. 23:50 (CEST)