autoantonym

Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet autoantonym. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet autoantonym, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier autoantonym i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet autoantonym er her. Definisjonen av ordet autoantonym vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avautoantonym, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.

Norsk

Substantiv

autoantonym n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. et ord som har to motsatte betydninger.
    Bjørnetjeneste: Betyr opprinnelig en tjeneste som gjør skade i stedet for nytte. Spesielt blant ungdom har imidlertid ordet fått den motsatte beydningen, kanskje som et resultat av at en bjørneklem betyr en stor klem.
    Forfordele: Kan både bety å gi noen mer enn andre og også mindre enn andre. Sistnevnte betydning er dog den opprinnelige betydningen.
    Rusk: Kan både bety noe som er lite som et støvkorn og noe som er kjempestort. Førstnevnte er intetkjønn mens sistnevnte er hankjønn.
    Kvantesprang: Egentlig noe svært lite, men brukes oftest om noe veldig stort.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
autoantonym autoantonymet autoantonym autoantonymene (bokmål/riksmål)
autoantonym autoantonymet autoantonym autoantonyma (bokmål)
eit autoantonym autoantonymet autoantonym autoantonyma (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi

Fra latin auto («selv») + gammelgresk ἀντί- (anti, «motsatt») og -onym < ὄνυμα (onuma, «navn») < ὄνομα (onoma, «navn»).

Oversettelser

Substantiv

autoantonym (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av autoantonym