Wikipedia på bokmål/riksmål: banjo – leksikonoppføring |
banjo m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
av afrikansk opphav
instrument, musikkinstrument, strengeinstrument
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein banjo | banjoen | banjoar | banjoane | (nynorsk) |
en banjo | banjoen | banjoer | banjoene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
engelsk: banjo en(en) fransk: banjo fr(fr) m
banjo (flertall: banjos eller banjoes)
Fra afrikansk-amerikansk 1700-tallet.