belite eller belite seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
Definisjon: Det å godta utfallet av en konkurranse eller veddemål, Å belite seg betyr å gi seg. Spesielt brukt på Vestlandet nær Bergen.
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å belite, belita | belitar | belita | har belita | belit, belite, belita | belitande | belitast | (nynorsk)
|
å belite | beliter | belita | har belita | belit | belitende | belites | (bokmål)
|
å belite | beliter | belitet | har belitet | belit | belitende | belites | (bokmål/riksmål) |
Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.