| Ordklasser |
|---|
| Adjektiv |
| Adverb |
| Determinativ |
| Konjunksjoner |
| Subjunksjoner |
| Preposisjoner |
| Pronomen |
| Substantiv |
| Verb |
| Se også |
| Rim-ord |
Refleksive verb er verb der verbets objekt og subjekt peker til det samme, f.eks. «jeg koser meg», «de giftet seg». Et refleksivt verb må alltid stå sammen et refleksivt pronomen, slik at man i tillegg til å bøye verbet i riktig tempus må man også bøye det refleksive pronomenet etter riktig person.
I norsk vil disse pronomenene være, som gitt i Tillegg:Pronomen i norsk, følgende (merk forskjellen i 2. person flertall: dere for bokmål, dykk for nynorsk):
| Person | bokmål | eksempel – å vaske seg, i presens | nynorsk | eksempel – å gre seg, i presens |
|---|---|---|---|---|
| 1. pers. entall | meg | jeg vasker meg | meg | eg grer meg |
| 2. pers. entall | deg | du vasker deg | deg | du grer deg |
| 3. pers. entall | seg | han/hun/det vasker seg | seg | han/hun/det grer seg |
| 1. pers. flertall | oss | vi vasker oss | oss | vi grer oss |
| 2. pers. flertall | dere | dere vasker dere | dykk | de grer dykk |
| 3. pers. flertall | seg | de vasker seg | seg | dei grer seg |
Refleksive verb kan selvsagt bøyes i flere tempuser enn presens: