dykk n (bokmål/riksmål/nynorsk)
Frå dykke.
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
dykk | dykket | dykk | dykkene | (bokmål/riksmål) |
dykk | dykket | dykk | dykka | (bokmål) |
eit dykk | dykket | dykk | dykka | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
dykk (nynorsk)
Frå norrønt þykkr, akkusativ av þer.
Personlig pronomen andre person flertall | ||||||||||
Nominativ | Akkusativ | Eieform | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | Flertall | |||||||
de | dykk | dykkar | dykkar | dykkar | dykkar | (nynorsk) | ||||
dere | dere | deres | deres | deres | deres | (bokmål/riksmål) |
Refleksive pronomen, se seg
dykk