beundring
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet beundring. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet beundring, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier beundring i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet beundring er her. Definisjonen av ordet beundring vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avbeundring, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
beundring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det å anse, synes eller kjenne at noen eller noe har gode egenskaper (intelligens, kompetanse, begavelse, etc.); det å beundre
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| beundring | beundringet | beundringer | beundringene | (bokmål/riksmål) |
| beundring | beundringet | beundring | beundringa | (bokmål/riksmål) |
| eit beundring | beundringet | beundring | beundringa | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Beslektede termer
Oversettelser
det å anse, synes eller kjenne at noen eller noe har gode egenskaper
|
|
Dansk
Substantiv
beundring c