bevege (bokmål/riksmål/nynorsk)
bevege seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
Fra nedertysk.
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å bevege, bevega | bevegar | bevega | har bevega | beveg, bevege, bevega | bevegande | bevegast | (nynorsk)
|
å bevege | beveger | bevega | har bevega | beveg | bevegende | beveges | (bokmål)
|
å bevege | beveger | beveget | har beveget | beveg | bevegende | beveges | (bokmål/riksmål)
|
å bevege | beveger | bevegde | har bevegd | beveg | bevegende | beveges | (bokmål/riksmål) |
har bevegt | (nynorsk) |