bibringe
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet bibringe. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet bibringe, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier bibringe i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet bibringe er her. Definisjonen av ordet bibringe vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avbibringe, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
bibringe m (bokmål), c (riksmål)
- (matlaging, utellelig) bestemt stykningsdel på storfekjøtt etter norsk storfepartering; sidebryststykke (bringen) på høyde med de nederste ribbenene
- Man bruker bibringe mest som suppekjøtt.
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein bibringe | bibringen | bibringar | bibringane | (nynorsk) |
| bibringe | bibringen | bibringer | bibringene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
kjøttstykke av storfebringe
|
Etymologi
Verb
bibringe (bokmål/riksmål)
- meddele; få noen til oppfatte noe
- Kan du vennligst bibringe denne kunnskapen videre?
Grammatikk
| Bøyning (blandingsform) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å bibringe | bibringer | bibrakte | har bibrakt | bibring | bibringende | (bokmål) | |
| å bibringe | bibringer | bibragte | har bibragt | bibring | bibringende | (riksmål) | |