bit m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Avledet av verbet bite
IPA:
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein bit | biten | bitar | bitane | (nynorsk) |
en bit | biten | biter | bitene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Wikipedia på bokmål: bit og Wikipedia på nynorsk: bit – leksikonoppføringer |
bit m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Begrep laget av John Tukey i 1946 som en forkortelse for binary digit, «binært siffer», trolig påvirket av ordets betydning som «lite stykke». Først sett på trykk i 1948 av Claude Shannon. Se også byte og nybble/nibble.
IPA:
Bøyning (regeltrett og ugregelrett (ubestemt flertall)) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en bit | biten | biter | bitene | (bokmål/riksmål) |
ein bit | biten | bitar | bitane | (nynorsk) |
bit | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |||
For genitiv av substantiv, se eieform. |
bit (bokmål/riksmål/nynorsk)
IPA:
bit
bit
entall | flertall | |
---|---|---|
nominativ | bit | bitler |
genitiv | bitiň | bitleriň |
dativ | bite | bitlere |
akkusativ | biti | bitleri |
lokativ | bitde | bitlerde |
ablativ | bitden | bitlerden |
bit
Fra urtyrkisk *bɨt
entall | flertall | |
---|---|---|
nominativ | bit | bitlar |
genitiv | bitning | bitlarning |
dativ | bitga | bitlarga |
akkusativ | bitni | bitlarni |
lokativ | bitda | bitlarda |
ablativ | bitdan | bitlardan |