genitiv
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet genitiv. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet genitiv, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier genitiv i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet genitiv er her. Definisjonen av ordet genitiv vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avgenitiv, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
genitiv m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (grammatikk) kasus som markerer eiendomsforhold eller samhørighet; eieform
Etymologi
- Fra latin genitus, substantivsformen av genitalis («angående generasjon eller fødsel»), fra gresk genete («fødsel»).
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein genitiv | genitiven | genitivar | genitivane | (nynorsk) |
| en genitiv | genitiven | genitiver | genitivene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Synonymer
Se også
Oversettelser
grammatikalsk kasus
Referanser
- «genitiv» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «genitiv» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Dansk
Substantiv
genitiv c
Synonymer
Svensk
Substantiv
genitiv cn
Adjektiv
genitiv
- (grammatikk) som har å gjøre med eller som likner genitiv