brann
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet brann. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet brann, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier brann i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet brann er her. Definisjonen av ordet brann vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avbrann, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Brann i bygning i Massueville i Quebec, Canada.
Norsk
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: brann – leksikonoppføring |
Substantiv
brann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Ukontrollert forbrenningsprosess som kjennetegnes av varmeavgivelse ledsaget av røyk, flamme eller gløding.
- varme, lidenskap
- mitt hjerte stod i brann
- brenning
- seile gjennom brott og brann
- soppsykdom på planter
- infeksjon; koldbrann, halsbrann
Etymologi
Uttale
IPA:
Avledede termer
- anslagsbrannrør
- bilbrann
- boligbrann
- brannalarm
- brannassuranse
- brannavsnitt
- brannbalkong
- brannberedskap
- brannbil
- brannbombe
- branndetektor
- branndrakt
- branndør
- brannekspert
- brannet
- brannete
- brannetterforsker
- brannetterforskning
- brannfakkel
- brannfare
- brannfarlig
- brannfast
- brannfelle
- brannfolk
- brannforebyggende
- brannforløp
- brannforsikre
- brannforsikring
- brannforsikringspremie
- brannforskrift
- branngate
- branngavl
- branngranat
- branngul
- brannhemmende
- brannherja
- brannherjet
- brannhindrende
- branninspeksjon
- branninspektør
- branninstruks
- brannkasse
- brannkonstabel
- brannkorps
- brannlilje
- brannmann
- brannmannskap
- brannmannsløft
- brannmelder
- brannmester
- brannmur
- brannpolise
- brannraud
- brannrisiko
- brannruin
- brannrød
- brannrør
- brannsalve
- brannsegl
- brannseil
- brannsikker
- brannsikkerhet
- brannsikkerhetsutstyr
- brannsikra
- brannsikret
- brannsikring
- brannsikringstiltak
- brannsikringsutstyr
- brannsirene
- brannsjef
- brannskada
- brannskadd
- brannskade
- brannskadeavdeling
- brannskadefond
- brannskadet
- brannskadetakst
- brannskole
- brannskott
- brannskudd
- brannslange
- brannslokker
- brannslokking
- brannslokkingsapparat
- brannslokkingsutstyr
- brannslokning
- brannslokningsapparat
- brannslukking
- brannslukkingsapparat
- brannslukning
- brannslukningsapparat
- brannsløkking
- brannsløkkingsapparat
- brannsperre
- brannsprøyte
- brannstasjon
- brannsted
- brannstiftelse
- brannstifter
- brannstige
- brannsår
- branntakst
- branntau
- brannteknisk
- branntilløp
- branntjeneste
- branntomt
- brannutrykning
- brannvakt
- brannvarsler
- brannvarsling
- brannvarslingsanlegg
- brannvegg
- brannvern
- brannvernberedskap
- brannvernforskrift
- brannvesen
- brannårsak
- brannøvelse
- brannøving
- bråtebrann
- bybrann
- båtbrann
- dødsbrann
- fergebrann
- ferjebrann
- garasjebrann
- giftbrann
- grasbrann
- gressbrann
- halsbrann
- hotellbrann
- hovedbrann
- hovedbrannstasjon
- husbrann
- husbrannslange
- hyttebrann
- håbrann
- håndbrannslokker
- ildebrann
- industribrann
- isbrann
- katastrofebrann
- kirkebrann
- koldbrann
- loftbrann
- loftsbrann
- lyngbrann
- lungebrann
- millionbrann
- miltbrann
- mordbrann
- mordbrannparagraf
- motbrann
- pipebrann
- præriebrann
- pyromanbrann
- riksdagsbrann
- skaubrann
- skipsbrann
- skogbrann
- skogbrannfare
- skogbrannforsikring
- sotbrann
- storbrann
- søppelbrann
- teltbrann
- verdensbrann
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein brann | brannen | brannar | brannane | (nynorsk) |
| en brann | brannen | branner | brannene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
ukontrollert forbrenningsprosess]
Referanser
- «brann» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «brann» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).