disippel

Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet disippel. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet disippel, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier disippel i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet disippel er her. Definisjonen av ordet disippel vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avdisippel, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.

Norsk

Substantiv

Commons Wikipedia på bokmål: disippel og Wikipedia på nynorsk: disippel – leksikonoppføringer

disippel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. læregutt, elev
  2. En som er sterkt påvirket av en annen.
  3. Følger av – eller tilhenger av – person som forkynner en (ny) religiøs lære
    1. (bibelsk) Følger av Kristus.

Etymologi

Fra latin discipulus («elev»), muligens av discere («lære»).

Uttale

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Avledede termer

Se også

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein disippel disippelen disiplar disiplane (nynorsk)
disippel disippelen disipler disiplene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser

Referanser