ess

Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet ess. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet ess, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier ess i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet ess er her. Definisjonen av ordet ess vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avess, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Se også: Ess

Norsk

Substantiv

Et sparess

ess n (bokmål), m og n (nynorsk), c (riksmål)

  1. (kortspill) kort med tallet 1, gjerne med høy verd i kortspill
  2. person med fremragende prestasjoner - vanligvis på et spesielt område
    Hun er et ess innen fysikken.
  3. (sport) serve i tennis der en spiller tar poeng uten at motstanderen når ballen; serve-ess

Etymologi

Fra latin as (romersk mynt).

Uttale

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Synonymer

  • (kort, fremragende person) ener

Avledede termer

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ess esset ess essene (bokmål/riksmål)
ess esset ess essa (bokmål)
eit ess esset ess essa (nynorsk)
ein ess essen essar essane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Substantiv 2

ess m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (musikk) toneleie en halv tone under tonen e/E.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ess essen essar essane (nynorsk)
en ess essen esser essene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Substantiv 3

ess n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tilstand hvor man føler seg bra; brukt i uttrykket være i sitt ess

Etymologi

Gjennom nedertysk fra latin esse («tilstand»)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) ess esset Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Substantiv 4

ess m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. bokstaven s; i sammensetninger, noe som har samme form som en s
  2. søtt bakverk, formet som en s

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ess essen essar essane (nynorsk)
en ess essen esser essene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

Oversettelser

Referanser



Engelsk

Substantiv

ess (flertall: esss)

  1. ess (noe formet som en s)



Svensk

Substantiv

ess n

  1. ess (spillkort, person fremragende innen sitt felt, serve-ess, toneart)

Andre former