Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet
finner. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet
finner, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier
finner i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet
finner er her. Definisjonen av ordet
finner vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen av
finner, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
finner m (bokmål), c (riksmål)
- En person som finner eller oppdager noe.
Avledede termer
Uttale
|
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
|
Grammatikk
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
|
Entall
|
Flertall
|
|
Ubestemt
|
Bestemt
|
Ubestemt
|
Bestemt
|
finner
|
finneren
|
finnere
|
finnerne
|
(bokmål/riksmål)
|
For genitiv av substantiv, se eieform.
|
Oversettelser
som finner noe
- dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da
- engelsk: finder en(en) c
- finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi
- fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr
- italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it
|
|
|
Substantiv 2
finner (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av finne
Verb
finner (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av finne