forholde
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet forholde. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet forholde, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier forholde i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet forholde er her. Definisjonen av ordet forholde vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avforholde, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Verb
forholde seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)
- være; være tilfellet; henge sammen
- oppføre seg (på en bestemt måte)
- Jeg forholder meg rolig inntil jeg hører fra deg.
Andre former
- forhalde (nynorsk)
Etymologi
Fra middelnedertysk vorholden («holde tilbake», «holde fast på»)
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (sterkt verb) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å forholde | forholder | forholdt | har forholdt | forhold | forholdende | (bokmål/riksmål) | |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
ha seg
|
agere
|
Verb
forholde (bokmål/riksmål)
- (foreldet, litterært) hindre noen i å få eller oppnå noe; fortie noe for noen
- ... og fik Rejer selv nogengang Hus, saa — ja saa vilde han se paa den, som vovede at forholde ham Kaffeen saameget som et Minut!. – Gaa paa!, side 156, 1882, Jonas Lie
- ... og fik Rejer selv nogengang Hus, saa — ja saa vilde han se paa den, som vovede at forholde ham Kaffeen saameget som et Minut!.
Referanser
- «forholde» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «forholde» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).