framsnakke

Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet framsnakke. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet framsnakke, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier framsnakke i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet framsnakke er her. Definisjonen av ordet framsnakke vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avframsnakke, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.

Norsk

Verb

framsnakke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (nyord) å snakke positivt og hyggelig om noen som ikke er til stede.

Etymologi

Ordet er dannet som et antonym for baksnakke, preposisjonen bak- har blitt erstattet av sitt antonym fram.

Mens «baksnakke» betyr å snakke om noen bak vedkommendes rygg uten at denne vet om det, kunne «framsnakke» forstås som å snakke om noen foran vedkommende, slik at denne er klar over hva som blir sagt, uavhengig av om det som blir sagt er positivt eller negativt. Ordet brukes ikke på denne måten.

Andre former

Beslektede termer

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å framsnakke, framsnakka framsnakkar framsnakka har framsnakka framsnakk, framsnakke, framsnakka framsnakkande framsnakkast (nynorsk)


å framsnakke framsnakker framsnakka har framsnakka framsnakk framsnakkende framsnakkes (bokmål)


å framsnakke framsnakker framsnakket har framsnakket framsnakk framsnakkende framsnakkes (bokmål/riksmål)