fremsnakke

Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet fremsnakke. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet fremsnakke, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier fremsnakke i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet fremsnakke er her. Definisjonen av ordet fremsnakke vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avfremsnakke, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.

Norsk

Verb

fremsnakke (bokmål/riksmål)

  1. (nyord) å snakke positivt og hyggelig om noen som ikke er til stede.

Etymologi

Ordet er dannet som et antonym for baksnakke, preposisjonen bak- har blitt erstattet av sitt antonym frem/fram.

Mens «baksnakke» betyr å snakke om noen bak vedkommendes rygg uten at denne vet om det, kunne «fremsnakke» forstås som å snakke om noen foran vedkommende, slik at denne er klar over hva som blir sagt, uavhengig av om det som blir sagt er positivt eller negativt. Ordet brukes ikke på denne måten.

Andre former

Beslektede termer

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv ‌


å fremsnakke fremsnakker fremsnakka har fremsnakka fremsnakk fremsnakkende fremsnakkes (bokmål)


å fremsnakke fremsnakker fremsnakket har fremsnakket fremsnakk fremsnakkende fremsnakkes (bokmål/riksmål)


Referanser

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot