frikativ
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet frikativ. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet frikativ, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier frikativ i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet frikativ er her. Definisjonen av ordet frikativ vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avfrikativ, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: frikativ – leksikonoppføring |
Substantiv
frikativ m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (lingvistikk) en konsonant som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales
Etymologi
Fra nylatin fricativus, fra klassisk latin fricāre, presens aktiv infinitiv av fricō («jeg gnir»).
Uttale
IPA:
Synonymer
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein frikativ | frikativen | frikativar | frikativane | (nynorsk) |
| en frikativ | frikativen | frikativer | frikativene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
konsononant med spesiell uttale
|
Referanser
- «frikativ» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «frikativ» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.