gir n (bokmål/riksmål/nynorsk)
Fra engelsk gear, arveord fra norrønt gervi
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
gir | giret | gir | girene | (bokmål/riksmål) |
gir | giret | gir | gira | (bokmål) |
eit gir | giret | gir | gira | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
gir m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Beslektet med gjerne
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein gir | giren | girar | girane | (nynorsk) |
en gir | giren | girer | girene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
gir m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Fra nedertysk giren («gå skjevt»). Beslektet med geira
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein gir | giren | girar | girane | (nynorsk) |
en gir | giren | girer | girene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
gir (bokmål/riksmål/nynorsk)
IPA: