hore
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet hore. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet hore, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier hore i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet hore er her. Definisjonen av ordet hore vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avhore, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
hore m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Person som utfører seksuelle handlinger for penger med flere personer
- Person som oppfattes som promiskuøs.
- (vulgært) Skjellsord brukt for å markere forakt.
- Hun/han der borte ser ut som ei hore.
Synonymer
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei hore | hora | horer | horene | (bokmål/nynorsk) |
| hore | horen | horer | horene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
prostituert
seksuelt promiskuøs person
Verb
hore (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Bedrive hor
- Utnytte grovt; utnytte seg av
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å hore, hora | horar | hora | har hora | hor, hore, hora | horande | horast | (nynorsk)
|
| å hore | horer | hora | har hora | hor | horende | hores | (bokmål)
|
| å hore | horer | horet | har horet | hor | horende | hores | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
bedrive hor