kjærlighet

Norsk

kjærlighet m og f (bokmål), c (riksmål)

(utellelig) menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske; det å være glad i noen
- Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
  – Bibelen, 1. Kor 13,13
- La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
  – «Frans av Assisis bønn», ukjent
(tellelig) person som man er spesielt glad i; ofte om én spesiell person, men av og til om noen få
kjærligheten i mitt liv
(tellelig) godteri, sukkertøy festet til en pinne

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
(ei) kjærlighet	kjærligheta	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
kjærlighet	kjærligheta	kjærligheter	kjærlighetene	(bokmål/riksmål)
(en) kjærlighet	kjærligheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
en kjærlighet	kjærligheten	kjærligheter	kjærlighetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.