kjenner
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet kjenner. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet kjenner, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier kjenner i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet kjenner er her. Definisjonen av ordet kjenner vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avkjenner, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
kjenner m (bokmål), c (riksmål)
- en som anses for å ha spesielt god greie på noe
- Hun var en kjenner av Shakespeare.
- Jeg liker vin men er ingen vinkjenner.
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| kjenner | kjenneren | kjennere | kjennerne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Andre former
- kjennar (nynorsk)
Se også
Verb
kjenner (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av kjenne