klokke

Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet klokke. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet klokke, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier klokke i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet klokke er her. Definisjonen av ordet klokke vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avklokke, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.

Norsk

Substantiv

Klokke (1)

klokke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. instrument som viser tiden
    Klokka er fem.
  2. metallskål som settes i svigning og lager lyd når man slår på den
    Det ringte i klokker fra kirker og rådhus.
  3. ringeapparat i hus, brukt til å ringe på for å vise at man ønsker å komme inn eller snakke med de som bor i huset
    Eg ringde på klokka, men ingen lot opp døra
  4. ringeapparat på skoler brukt til å markere slutt og start på skoletimer; også brukt (også på andre institusjoner) til å angi fare, brann og lignende
    • Da klokka klang, så fort vi sprang,
      og ingen sto igjen og hang
      men glad og lett og rank og rett
      vi var på plass med ett.       
      – «Da klokka klang», Margrethe Munthe
  5. ringeapparat på sykkel for å vise at man ønsker å passere - eller å advare om at noe skjer
    Syklistene plinger iltert med klokkene sine.

Uttale

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei klokke klokka klokker klokkene (bokmål/nynorsk)
klokke klokken klokker klokkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

Avledede termer

Oversettelser

Instrument som viser tiden
Metallskål som brukes i kirker og tårn
Ringeapparat i hus
Ringeapparat på skole
Ringeapparat på sykkel
Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot