klokker
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet klokker. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet klokker, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier klokker i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet klokker er her. Definisjonen av ordet klokker vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avklokker, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
klokker m (bokmål), c (riksmål)
- kirkelig tjenestemann som ikke er prest, med ansvar for administrasjon, musikk og lignende; opprinnelig person med hovedansvar for kirkeklokkene
- «Å, du tenker vel det er presten som står for deg, men skam få meg, tenker du ikke feil, for det er klokkeren,» sa han. – «Presten og klokkeren», norsk folkeeventyr
- «Å, du tenker vel det er presten som står for deg, men skam få meg, tenker du ikke feil, for det er klokkeren,» sa han.
Andre former
- klokkar (nynorsk)
Synonymer
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| klokker | klokkeren | klokkere | klokkerne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
kirkelig tjenestemann
Substantiv
klokker (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av klokke
Referanser
- «klokker» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «klokker» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Dansk
Substantiv
klokker c