kursiv
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet kursiv. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet kursiv, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier kursiv i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet kursiv er her. Definisjonen av ordet kursiv vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avkursiv, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Adjektiv
kursiv (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Om skrift, som heller mot høyre, er skråstilt; brukes ofte til å markere ord, poeng eller andre viktigere deler av en tekst.
Etymologi
Fra middelalderlatin, fra latin scripta cursiva («løpende skrift»).
Adjektiv
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| kursiv | kursiv | kursivt | kursive | kursive | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Substantiv
kursiv m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Skrift som er skråstilt, skrevet i kursiv (adj.).
Etymologi
Fra kursiv (adj.).
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein kursiv | kursiven | kursivar | kursivane | (nynorsk) |
| en kursiv | kursiven | kursiver | kursivene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||