leite (bokmål/nynorsk)
Fra norrønt leita, beslektet med líta («se, skue»).
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å leite | leiter | leita | har leita | leit | leitende | leites | (bokmål) |
å leite, leita | leitar | leita | har leita | leit, leite, leita | leitande | leitast | (nynorsk) |
å leite | leiter | leitte | har leitt | leit | leitende | leites | (bokmål) |
å leite, leita | leiter | leitte | har leitt | leit, leite, leita | leitande | leitast | (nynorsk) |
leite n (bokmål/riksmål/nynorsk)
leite m (flertall leites)