lende n (bokmål/riksmål/nynorsk)
Avledet fra land.
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
lend | lendet | lend | lendene | (bokmål/riksmål) |
lend | lendet | lend | lenda | (bokmål) |
eit lend | lendet | lend | lenda | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
lende (bokmål/riksmål/nynorsk)
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å lende, lenda | lender | lendte | har lendt | lend, lende, lenda | lendande | lendast | (nynorsk) |
å lende | lender | lendte | har lendt | lend | lendende | lendes | (bokmål/riksmål) |