Wikipedia på bokmål/riksmål: lynsjing – leksikonoppføring |
lynsje (bokmål/riksmål/nynorsk)
Først dokumentert brukt i USA i 1835, fra den såkalte «Lynch law» som kom i 1811. Det finnes argumenter både for at navnet har sitt opphav fra William Lynch og fra Charles Lynch.
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å lynsje, lynsja | lynsjar | lynsja | har lynsja | lynsj, lynsje, lynsja | lynsjande | lynsjast | (nynorsk)
|
å lynsje | lynsjer | lynsja | har lynsja | lynsj | lynsjende | lynsjes | (bokmål)
|
å lynsje | lynsjer | lynsjet | har lynsjet | lynsj | lynsjende | lynsjes | (bokmål/riksmål) |