straffe
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet straffe. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet straffe, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier straffe i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet straffe er her. Definisjonen av ordet straffe vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avstraffe, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
straffe m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (sport) kort for straffekast, -slag eller -spark
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei straffe | straffa | straffer | straffene | (nynorsk) |
| straffe | straffen | straffer | straffene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
Verb
straffe eller straffe seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gi straff
- (refleksivt) gi uheldige konsekvenser senere
- Det kan straffe seg dagen etter å være for lenge våken om kvelden.
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å straffe, straffa | straffar | straffa | har straffa | straff, straffe, straffa | straffande | straffast | (nynorsk)
|
| å straffe | straffer | straffa | har straffa | straff | straffende | straffes | (bokmål)
|
| å straffe | straffer | straffet | har straffet | straff | straffende | straffes | (bokmål/riksmål) |