medisin m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Fra latin medicīna («helbredelseskunst, medisin, lege-/medisinalutsalg, botemiddel»), hunkjønnsform av medicinus («som har å gjøre med legekunst/kirurgi»), fra medicus («lege, kirurg»), fra medeor («jeg helbreder»).
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein medisin | medisinen | medisinar | medisinane | (nynorsk) |
en medisin | medisinen | medisiner | medisinene | (bokmål/riksmål) |
(ein/en) medisin | medisinen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |