miskunn
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet miskunn. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet miskunn, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier miskunn i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet miskunn er her. Definisjonen av ordet miskunn vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avmiskunn, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
miskunn m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- nåde, barmhjertighet
- (bibelsk) Guds nåde
- Han alene gjør store under, evig varer hans miskunn! – Salmenes bok 136:4
- Han alene gjør store under, evig varer hans miskunn!
Etymologi
Fra norrønt misskunn («det å ikke beskylde en for noe», «tilgi»).
Uttale
Grammatikk
| Bøyning ({{{reg}}}) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei miskunn | miskunna | miskunner | miskunnene | (nynorsk) |
| en miskunn | miskunnen | miskunner | miskunnene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
nåde; bibelsk
Referanser
- «miskunn» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «miskunn» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Islandsk
Substantiv
miskunn f