Wikipedia på bokmål/riksmål: oberstløytnant – leksikonoppføring |
oberstløytnant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Sammensatt av oberst + løytnant. Fra tysk oberst («den øverste») + fransk lieutenant («en som er i stedet for en annen»). Altså «den øverstes stedfortreder»).
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein oberstløytnant | oberstløytnanten | oberstløytnantar | oberstløytnantane | (nynorsk) |
en oberstløytnant | oberstløytnanten | oberstløytnanter | oberstløytnantene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
|
|