objekt n (bokmål/riksmål/nynorsk)
Fra latin, av objicere («kaste», «sette noe foran en»)
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
objekt | objektet | objekter | objektene | (bokmål/riksmål) |
objekt | objektet | objekt | objekta | (bokmål/riksmål) |
eit objekt | objektet | objekt | objekta | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
objekt
entall | totall | flertall | |
---|---|---|---|
nominativ | objekt | objekta | objekti |
genitiv | objekta | objektov | objektov |
dativ | objektu | objektoma | objektom |
akkusativ | objekt | objekta | objekte |
lokativ | objektu | objektih | objektih |
instrumentalis | objektom | objektoma | objekti |