onkel
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet onkel. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet onkel, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier onkel i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet onkel er her. Definisjonen av ordet onkel vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avonkel, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
- Se også: Onkel
Norsk
Substantiv
onkel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (familie) broren eller svigerbroren til en av noens foreldre.
- (spøkef.) politimann; «onkel» Politi
- (spøkef.) pantelåner
- Jeg måtte gå til onkel, gå til onkel, bare gå til onkel med klokker og klær – Gå til onkel, Erik Bye
- Jeg måtte gå til onkel, gå til onkel, bare gå til onkel med klokker og klær
- (dagligtale, lett foreldet) mannlig ansatt i barnehage, barnepark eller lignende
Etymologi
Gjennom fransk oncle, fra latin avunculus («morbror»).
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein onkel | onkelen | onklar | onklane | (nynorsk) |
| onkel | onkelen | onkler | onklene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
familiemedlem
politimann
|
|
pantelåner
|
mann i barnehage
|
|
Svensk
Substantiv
onkel c