onomatopoetikon
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet onomatopoetikon. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet onomatopoetikon, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier onomatopoetikon i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet onomatopoetikon er her. Definisjonen av ordet onomatopoetikon vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avonomatopoetikon, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
onomatopoetikon n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ord som er danna ved å herme ein lyd.
- «Bang» og «futt» er onomatopoetikon.
Andre former
- onomatopoetikum (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi
Av gammelgresk onoma, «navn», «ord», og poiein, «skape»
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| onomatopoetikon | onomatopoetikonet | onomatopoetika | onomatopoetikaene | (bokmål/riksmål) |
| eit onomatopoetikon | onomatopoetikonet | onomatopoetikon | onomatopoetikona | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser
- «onomatopoetikon» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «onomatopoetikon» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Eksterne lenker
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: onomatopoetikon – leksikonoppføring |