Wikipedia på bokmål: pentagram og Wikipedia på nynorsk: pentagram – leksikonoppføringer |
pentagram n (bokmål/riksmål/nynorsk)
Av penta + -gram, fra gresk πεντάγραμμος (pentágrammos),
Bøyning (uregelrett substantiv intetkjønn, med dobling av konsonant i bestemt form) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
pentagram | pentagrammet | pentagram | pentagrammene | (bokmål/riksmål) |
pentagram | pentagrammet | pentagram | pentagramma | (bokmål) |
eit pentagram | pentagrammet | pentagram | pentagramma | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |