plass

plass m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (utellelig) område som er stort nok til å romme en person eller en ting

   Du ser vel at det ikke er plass til skapet her.

2. sted eller område, uten angivelse av hvor dette stedet konkret er

   Det er en plass bortenfor gågata der de selger brukte tannbørster

3. (ofte brukt i sammensetninger) åpent område, gjerne i en by, beregnet på et bestemt formål
4. sitteplass, sete man skal/kan sitte på ved arrangement, forestilling og lignende
   • Kunstfuglen fikk sin plass på en silkepute ved keiserens seng. Alle de presangene den hadde fått, gull og edelstener, lå rundt omkring den, og i tittel var den steget til “høykeiserlig nattbordssanger”, i rang nummer én til venstre, for keiseren regnet den siden for å være den fornemste, der hvor hjertet satt, og hjertet sitter til venstre også hos en keiser. 
     – «Nattergalen», H.C. Andersen

   Plassen din er der.

5. plassering, nummer i en rekke

   Han kom på 11.–plass i maratonløpet.

6. (arbeidsmarkedet) jobb

   Heldig var den som fikk plass på krambua.

7. husmannsplass

   Han Sivert overtok plassen oppe i lia etter de som reiste til Amerika.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

• (område stort nok for en ting) rom
• (uspesifisert område) sted
• (sitteplass) sete
• (jobb) post, stilling
• (husmannsplass) torp

• markedsplass