potentat
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet potentat. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet potentat, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier potentat i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet potentat er her. Definisjonen av ordet potentat vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avpotentat, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
potentat m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
Fra mellomengelsk potentat, fra gammelfransk, fra senlatin. potentātus («styre, styring, politisk makt»), fra latin potēns («mektig, sterk»), aktivformen av presens partisipp av possum («jeg kan, jeg er i stand til»).
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein potentat | potentaten | potentatar | potentatane | (nynorsk) |
| en potentat | potentaten | potentater | potentatene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
mektig leder