prerogativ
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet prerogativ. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet prerogativ, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier prerogativ i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet prerogativ er her. Definisjonen av ordet prerogativ vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avprerogativ, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
prerogativ m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- fortrinnsrett i kraft av posisjon, tittel el.l
Etymologi
Fra latin praerogātīva («tidligere kjennelse», «privilegie»).
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| prerogativ | prerogativet | prerogativer | prerogativene | (bokmål/riksmål) |
| prerogativ | prerogativet | prerogativ | prerogativa | (bokmål/riksmål) |
| eit prerogativ | prerogativet | prerogativ | prerogativa | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
særrett
Referanser
- «prerogativ» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «prerogativ» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).