punktum
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet punktum. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet punktum, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier punktum i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet punktum er her. Definisjonen av ordet punktum vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avpunktum, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
punktum n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tegn som markerer avslutningen på en setning, skilletegn i desimaltall o.l, eller for ordenstall; tegnet .
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| punktum | punktumet | punktumer | punktumene | (bokmål/riksmål) |
| punktum | punktumet | punktum | punktuma | (bokmål/riksmål) |
| eit punktum | punktumet | punktum | punktuma | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Faste uttrykk
Oversettelser
tegn for avslutning av setninger, i tall og ordenstall; tegnet .
Dansk
Substantiv
punktum n
Færøysk
Substantiv
punktum n