skjøte n (bokmål/riksmål)
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
skjøte | skjøtet | skjøter | skjøtene | (bokmål/riksmål) |
skjøte | skjøtet | skjøter | skjøta | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
skjøte (bokmål/riksmål)
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å skjøte | skjøter | skjøtte | har skjøtt | skjøt | skjøtende | skjøtes | (bokmål/riksmål) |
skjøte (bokmål/riksmål)
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å skjøte | skjøter | skjøta | har skjøta | skjøt | skjøtende | skjøtes | (bokmål) |
å skjøte | skjøter | skjøtte | har skjøtt | skjøt | skjøtende | skjøtes | bokmål/riksmål |