skule
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet skule. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet skule, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier skule i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet skule er her. Definisjonen av ordet skule vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avskule, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
- Se også: Skule
Norsk
Substantiv
|
Wikipedia på nynorsk: skule – leksikonoppføring |
skule m (nynorsk)
- undervisningsinstitusjon
- Bygg hvor det holdes opplæring
- Kor ligger denne skulen?
- Alle personer på en skole; lærere og elever
- Heile skulen hadde fri.
- De som følger en bestemt doktrine; en bestemt måte å tenke på; en skoleretning
- Farfar var av den gamle skulen.
- Den Keynesisanske skolen har fremdeles mange disipler.
Andre former
- skole (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi
norrønt skóli, via gammelengelsk scol, fransk eller nedertysk schole, fra nederlandsk scoele; egentlig fra gammelgresk σχολή (skholē).
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein skule | skulen | skular | skulane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Omsetjingar
undervisningsinstutisjon
skolebygning
personer som tilhører skolen; lærere og elever
tilhengere av en bestemt doktrine
Verb 1
skule (nynorsk)
Andre former
- skole (bokmål/nynorsk)
Uttale
Etymologi
Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å skule, skula | skular | skula | har skula | skul, skule, skula | skulande | skulast | (nynorsk) |
Synonymer
Verb 2
Etymologi
Av skul
Uttale
Grammatikk
som verb 1
Verb 3
skule (bokmål/riksmål/nynorsk)
- kikke, se på en indirekte, skjult måte, gjerne som uttrykk for sinne, misnøye eller mistenksomhet
- Hun skulte stygt på fyren som hadde presset seg på bussen foran henne.
Etymologi
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å skule, skula | skuler | skulte | har skult | skul, skule, skula | skulande | skulast | (nynorsk) |
| å skule | skuler | skulte | har skult | skul | skulende | skules | (bokmål/riksmål) |
Hyperonymer
Oversettelser
se indirekte på noen ell. noe
|