sleiv m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei sleiv | sleiva | sleiver | sleivene | (bokmål/nynorsk) |
en sleiv | sleiven | sleiver | sleivene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
sleiv m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein sleiv | sleiven | sleivar | sleivane | (nynorsk) |
en sleiv | sleiven | sleiver | sleivene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
sleiv n (bokmål/riksmål/nynorsk)
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) sleiv | sleivet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |