spøk
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet spøk. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet spøk, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier spøk i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet spøk er her. Definisjonen av ordet spøk vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avspøk, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
spøk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
Fra middelnedertysk spōk, fra nedertysk spök; eller avledet fra verbet spøke.
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein spøk | spøken | spøkar | spøkane | (nynorsk) |
| en spøk | spøken | spøker | spøkene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer
Avledede termer
Oversettelser
vits
|
Verb
spøk
- bøyningsform av spøke
Referanser
- «spøk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «spøk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.