substantiv
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet substantiv. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet substantiv, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier substantiv i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet substantiv er her. Definisjonen av ordet substantiv vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avsubstantiv, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
- Se også: substantive og Substantiv
Norsk
Substantiv
substantiv n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (ordklasse) Ordklasse med navnord som kan stå sammen med artikkel.
Etymologi
latin substantivum («navnord»), fra lat. substantia («substans»), gjennom gammelfransk substantif
Eksempler
- fellesnavn - hus, mann, tre, ost
- egennavn - Pelle, Kristiansand, India
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| substantiv | substantivet | substantiver | substantivene | (bokmål/riksmål) |
| substantiv | substantivet | substantiv | substantiva | (bokmål/riksmål) |
| eit substantiv | substantivet | substantiv | substantiva | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede termer
Oversettelser
ordklasse
|
|
Dansk
Substantiv
substantiv n
Etymologi
Svensk
Etymologi
Substantiv
substantiv n
Rumensk
Etymologi
Substantiv
substantiv