tiltale
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet tiltale. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet tiltale, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier tiltale i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet tiltale er her. Definisjonen av ordet tiltale vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avtiltale, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
tiltale m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)
- (jus) anklagedokument i straffesaker.
- det å tale til, bli talt til
- måten man henvender seg til noen på , f.eks. du, De, herr, fru
Synonymer
Se også
Uttale
Grammatikk
| Bøyning ({{{reg}}}) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein tiltale | tiltalen | tiltalar | tiltalane | (nynorsk) |
| tiltale | tiltalen | tiltaler | tiltalene | (bokmål/riksmål) |
| ei tiltale | tiltala | tiltaler | tiltalene | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.